Da var det tid for en aldri så liten update. Jeg er igjen hjemme i hjembygda Bø. Godt å få påska hjemme etter en litt små-trøblete periode. Etter to tøffe samlingsperioder har kroppen gitt sin klare tilbakemeldinger. Å bedrive satsing på sykkel er litt av en balansegang.I mange tilfeller skal man helst gi faen når kroppen sier "spar meg". Mens andre ganger er det lett å se i etterklokskap at man skulle roet ned. Altså trykket mer på bremsen enn gassen.
Kroppen føltes etter samlingene som en potetsekk og ulike symptomer oppstod. Første diagnose stilt av legene virket farlig nærme kyssesyke. Selv om dette ikke 100% kan utelukkes, så tror legene nå mer på overtrening. Noe som jo er positivt. Derfor er jeg igjen igang med rolige økter. Noe som har vært befriende for en treningsnarkoman uten knarket sitt. Kroppen kjennes også bedre nå enn tidligere. Dermed blir det bare å prøve å skynde seg sakte fremover. Ser ut som toppformen må la vente litt på seg, men jeg regner med å være klar om ikke alt for lenge.
Med vennlig sykkelhilsen, Sindre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar